Basert i Oslo og utdannet som samfunnsviter ved Universitetet i Oslo og UMSA i La Paz, og som billedkunstner ved kunstakademiene i Helsinki og Bergen, arbeider Emma Jacobsen i et mangfold av medier – blant annet tekstilfarge og -trykk, tekst og tegning. Praksisen hennes befinner seg i skjæringspunktet mellom håndverk, bilde og poesi, og springer ut av en kontinuerlig undersøkelse av hvordan persepsjonen former vår forståelse av virkeligheten.

Et sentralt bakteppe er et tidligere forskningsprosjekt i Colombia. Som samfunnsvitenskapsstudent gjennomførte hun et intervjubasert prosjekt om internt fordrevne kvinner i en uformell bosetting i Medellín. Kontrastene mellom fortellingene om vold og den hverdagslige konteksten de ble delt i, satte dype spor og vekket spørsmål om representasjon, mellommenneskelige relasjoner og observasjonens muligheter og begrensninger – temaer som fortsatt preger kunstnerskapet hennes i dag.

Med inspirasjon fra kunstnerskap som Georges Perec, Moyra Davey og Alberto Giacometti retter Jacobsen blikket mot hverdagslivets detaljer – menneskene, objektene og rommene som omgir dem. Arbeidene hennes fungerer som tidsskildringer der det kollektive og det selvbiografiske løper parallelt. Gjennom en kombinasjon av poesi, presisjon og sanselighet søker hun mot det flyktige: nåtiden som straks er over, og minnene som stadig omskriver seg selv.

Based in Oslo and educated as a social scientist at the University of Oslo and UMSA in La Paz, as well as a visual artist at the academies of art in Helsinki and Bergen, Emma Jacobsen works across a range of media including textile dyeing and printing, text, and drawing. Her practice unfolds in the intersection between craft, image, and poetry, emerging from a continuous exploration of how perception shapes our understanding of reality.

An important backdrop to her work is an earlier research project in Colombia. While studying social sciences, she carried out an interview-based project on internally displaced women in an informal settlement in Medellín. The contrasts between stories of violence and the everyday contexts in which they were shared left a profound mark and raised questions of representation, human relations, and the possibilities and limitations of observation—questions that continue to inform her artistic practice today.

Drawing inspiration from artists such as Georges Perec, Moyra Davey, and Alberto Giacometti, Jacobsen turns her gaze toward the details of everyday life—the people, objects, and spaces that surround them. Her works function as temporal portraits in which the collective and the autobiographical run in parallel. Through a combination of poetry, precision, and sensibility, she seeks what is fleeting: the present moment as it slips away, and the memories that are constantly rewriting themselves.